Denne sommeren har det vært snakket uvanlig mye om været. Og det sier ikke så rent lite. Nordmenn er utrolig glade i å snakke om vær og vind. Det er på alle måter en velsignelse at vi i verdens rikeste land ikke har verdens beste vær. Hva skulle vi da klaget og sytet over?
Men. Sommeren har ikke blitt slik vi alle håpet på. Bortsett fra paraplyprodusentene og solallergikerne, selvfølgelig. Det har regnet mer enn i manns minne (som for øvrig er et meget upresist begrep) og nedbørekorder helt tilbake til tidlig 1800-tall slås nå ettertrykkelig ned i støvlene. Ja, det vil ikke være en overdrivelse å si at det nå går fullstendig over alle støvleskaft, bokstavelig talt.
Det våte været har en rekke uheldige konsekvenser. Jordbærerene, for eksempel, har hatt det tøft. Mange av dem har visnet hen eller råtnet. Mangt et sommermiddagsbord har blitt et søtt pg syrlig innslag mindre. Og polakkene har måtte reise tomhendte hjem til Sør-Polen eller Nord-Polen eller hvor de en kommer fra i denne flate, med dog sjarmerende mellomeuropeiske republikken, hvor de har funnet det for godt å velge et tvillingpar til henholdsvis president og statsminister.
Men ifølge et snusfornuftig norsk ordtak finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Det er selvsagt en sannhet med adskillige modifikasjoner, lik sannheten om at man aldri er sur når man er ute på tur. En venninne av meg lanserte, helt uforvarende, et alternativt ordtak en litt hustrig høstkveld, da en av mine øvrige venninner sutret over at det var kalt: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig humør". Det er noe i det.
Salige Max Weber fant i sine glansdager ut at folk var mer deprimerte i lyse og lange sommernetter enn ellers i året. Når sola skinner og tropenettene står i kø, føler folk i sterkere grad at de burde være lykkelige, og ikke sove bort sumarnatta, og da blir de raskt på dårlig humør når ikke klarer å være så livsglade som det forventes av dem.
Sola har ikke vært borte hele sommeren. Den har vist seg i flere timer i strekk, om ikke ved en rekke, så i alle fall ved en del anledninger. Det stresser meg. For da skal det krampekoses og ilsoles. Jeg fortrekker å kose meg når jeg har lyst og ikke styres av tilfeldige sprekker i skylaget.
Men husk: Til høsten er det valg. Da kan vi endelig velge noen politikere som ikke bare snakker om været, men faktisk også gjør noe med det.
Men. Sommeren har ikke blitt slik vi alle håpet på. Bortsett fra paraplyprodusentene og solallergikerne, selvfølgelig. Det har regnet mer enn i manns minne (som for øvrig er et meget upresist begrep) og nedbørekorder helt tilbake til tidlig 1800-tall slås nå ettertrykkelig ned i støvlene. Ja, det vil ikke være en overdrivelse å si at det nå går fullstendig over alle støvleskaft, bokstavelig talt.
Det våte været har en rekke uheldige konsekvenser. Jordbærerene, for eksempel, har hatt det tøft. Mange av dem har visnet hen eller råtnet. Mangt et sommermiddagsbord har blitt et søtt pg syrlig innslag mindre. Og polakkene har måtte reise tomhendte hjem til Sør-Polen eller Nord-Polen eller hvor de en kommer fra i denne flate, med dog sjarmerende mellomeuropeiske republikken, hvor de har funnet det for godt å velge et tvillingpar til henholdsvis president og statsminister.
Men ifølge et snusfornuftig norsk ordtak finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Det er selvsagt en sannhet med adskillige modifikasjoner, lik sannheten om at man aldri er sur når man er ute på tur. En venninne av meg lanserte, helt uforvarende, et alternativt ordtak en litt hustrig høstkveld, da en av mine øvrige venninner sutret over at det var kalt: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig humør". Det er noe i det.
Salige Max Weber fant i sine glansdager ut at folk var mer deprimerte i lyse og lange sommernetter enn ellers i året. Når sola skinner og tropenettene står i kø, føler folk i sterkere grad at de burde være lykkelige, og ikke sove bort sumarnatta, og da blir de raskt på dårlig humør når ikke klarer å være så livsglade som det forventes av dem.
Sola har ikke vært borte hele sommeren. Den har vist seg i flere timer i strekk, om ikke ved en rekke, så i alle fall ved en del anledninger. Det stresser meg. For da skal det krampekoses og ilsoles. Jeg fortrekker å kose meg når jeg har lyst og ikke styres av tilfeldige sprekker i skylaget.
Men husk: Til høsten er det valg. Da kan vi endelig velge noen politikere som ikke bare snakker om været, men faktisk også gjør noe med det.
3 comments:
Like Weber eg. Lest mye pensum fra han.
Og er mye sant i det utsagnet. For oss vestlendinger som ikkje er bortskjemt med sol for klar himmel (i hvertfall ikkje mer enn et par timer i strekk) får plutselig så mye en BURDE gjøre når sola titte frem. En føle presset til å kaste alt en har i hendene og steike flesket, være lenge oppe, grillfest, bade og gå tur på stranden i solnedgangen. Beherske en ikkje alt dette (og gjerne alt på en gang) må en bøte med den dårlige samvittigheten. Men eg e nå hvertfall ikkje typen til å kapitulere for den slags utfordringer. Eg vil grilles!!
Skal du være lenge oppe, Catti?
Gjøre eller ikke gjøre noe, med været, that`s the question.
Heia de som gjør noe :)
I inclination not approve on it. I assume warm-hearted post. Particularly the title attracted me to study the sound story.
Post a Comment