Reisebrev fra Finnøy

En av verdens absolutt mest undervurderte øyer er den magiske og fortryllende Finnøy i Rogaland. Her, midt i sjarmerende Ryfylke, ligger et øyrike uten sidestykke. Men selv om øykommunen i hine hårde dage faktisk var kongssete og hovedstad i Norge, er det deprimerende få som i dag kjenner til øysamfunnet. Samtidig er Finnøy et slikt sted man ikke ønsker å fortelle om til noen andre, i håp om å kunne ha plassen for deg selv.

Finnøy er i dag en klassisk landbrukskommune, med tomater som spesialitet. Faktisk produseres brorparten av norske tomater her, i alle slags fasonger og fasetter. Dette er antakelig også et av de få stedene i Norge hvor folk spiser tomatsyltetøy. Stedet har også en egen Tomatfestival - og i fjor fikk festivalen besøk av selveste TV-kokken Wenche. Ikke overraskende har kommunen blitt styrt av en kvinnelig Senterparti-ordfører de siste 20 årene. Ved høstens valg gir hun seg. Og spenningen stiger. Det eneste som visstnok er sikkert er at den neste ordføreren ikke vil komme fra KrF.

Hvilket i og for seg er litt rart. For Finnøy er også øya hvor er bedehusvandring en av de store turistmagnetene. Her er avkristning ikke noe stort problem, og radikale muslimer representer en heller marginal trussel mot bygdefolkets verdier. Stedets storstue, Utsyn ungdomssenter, forvaltes selvsagt av Norsk Luthersk Misjonssamband. I det hele tatt vil ingen kunne unngå å kjenne lukten av kristenmanns blod flere nautiske mil før man legger an til ferjekaien. Man skulle derfor tro at KrF ville gjøre det skarpt her. Men slik ser det altså ikke ut, i følge pålitelige kilder, som mener å forstå seg på det politiske mileu.

A propos ferjekai. Øyfolket har lenge ventet på en fastlandsforbindelse, slik at de kan kjøre til Stavanger uten å ta båt. Arbeidet er nå satt i gang. 15. september 2009 vil Finnfast stå klar, i form av en undersjøisk tunnel. Et langt og møysommelig arbeid vil bli kronet med et sjeldent praktisk hull i bakken.

På denne vakre øya bor altså Kåre, hos hvem jeg denne helgen befinner meg på en slags rekonvalesens. Jeg blir tatt godt vare på og kommer meg raskt. Ikke minst takket være hans foreldre, Marit og Terje, som alltid stiller opp med god mat og godt lynne. I det hele tatt er lynnet til finnøyfolk øyas absolutt største ressurs og pre. Det kan se ut som om det, etter århundrer med tett samhold, innavl og ruskete vær, har utviklet seg en spesiell væremåte her, og en besøkende vil alltid føle seg velkommen. Man kan ikke unngå å legge merke til hvor gjestfri og hyggelig finnøybuen er. Godt kosthold og frisk luft har også ført til at finnøyfolk ser vakre og friske ut. De har også en intelligens som ligger en godt stykke over landsgjennomsnittet.

På Finnøy er det godt å bo. Ikke alle er så heldige å få oppleve det. Men alle kan reise hit på ferie. Kåre har alltid ledig rom. Bestill, bestill!