Utenrikspolitikk for folk flest

“Hva har FN egentlig gjort for verdensfreden?” spør Frp-formann Siv Jensen i Vårt Land tirsdag 27. februar. I følge bilagets fremragende politiske journalist Per Anders Hoel, tok Jensen et kraftig oppgjør med FN og alt dets vesen på partiets landsstyremøte sist helg.
Stortingsflertallets tro på FN og “FN-sporet” er utslag av elitetenkning i utenrikspolitikken, mener Jensen. Selv velger hun altså å legge seg tett opp mot Bush-administrasjonens FN-retorikk - samtidig som hun avslører en himmelropende dobbeltmoral fra sitt eget partis side.

Ett av Jensens kroneksempler på FNs “udugelighet” er verdensorganisasjonens manglende evne til å stanse folkemordet i Rwanda. Det er all grunn til å gremmes over FNs, og verdenssamfunnets, unnfallenhet da alle så hvilken grufull katastrofe som pågikk i det afrikanske landet. Men Jensens moralisering overfor FN stilles i et meget merkelig lys når vi vet at hennes parti er sterke motstandere av at Norge skal bidra med personell for beskytte sivilbefolkningen i Darfur mot det pågående folkemordet der.

Det “handlingslammede” FN har besluttet å forberede en internasjonal styrke på inntil 20.000 soldater til Darfur for å beskytte sivilbefolkningen. Fremskrittspartiet mener Norge ikke bør delta i denne operasjonen og begrunner dette blant annet med at konflikten er for farlig, at nordmenn kan rammes av farlige sykdommer og at forsvaret ikke har ressurser til å delta. Så dypt stakk altså Siv Jensens engasjement mot overgrep og folkemord.

Det samme partiet har vært sterke tilhengere av at Norge skal delta i andre konfliktområder, senest i debatten om Sør-Afghanistan - som vel ikke kan kalles helt ufarlig. Jensen og co ville også at Norge skulle støtte, og antakelig også delta, i den britisk-amerikanske invasjonen av Irak.

Dette avslører hvilket utenrikspolitisk “Mekka” Siv Jensen vender seg mot. USA er partiets ledestjerne. George W. Bush er ufeilbarlig og taler “ex cathedra” i utenrikspolitiske lærespørsmål. Partiet er en trofast utenrikspolitisk Bush-etterfølger i alt fra klimapolitikk til “kampen mot terror”.

Skal man tro Jensen, er dette det motsatte av en elitistisk utenrikspolitisk tenkning. Men det er ikke utenrikspolitikk for “folk flest” på kloden.