Ord fra lærestolen

Mennesket er et flokkdyr. Vi vil gjerne være originale og selvstendige - men når alt kommer til alt lar vi oss påvirke til det utroligste av våre medmennesker. Vi ikler oss for eksempler klær som både subjektivt og objektivt sett er fæle, så lenge det er en mote og vennene våre også bruker dem. Smaken er som baken - den er ikke rasjonell.

En trend i tiden er at alle nå skal blogge. Mediekommentarer hyller dette som en demokratisering av informasjonssamfunnet. Jeg, for min del, velger å se mørkt på en slik utvikling. Verden blir ikke nødvendigvis mer opplyst av at flere millioner nordmenn skal spre sine meninger over verdensveven. Denne pessimismen mener jeg det godt begrunnet så lenge vi lever i et land hvor hver fjerde voksne person mener Fremskrittspartiet er best egnet til å styre og stelle.

Mine gode venner Kåre og Oddvar, som er brødre og kommer fra den frodige tomat-kommunen Finnøy i Ryfylke, har lenge blogget om livets små og store spørsmål - til stor glede for seg selv, men ikke minst fra alle oss som er så heldige å stiftet bekjentskap med dem. Denne bloggen er et ønske om å gi noe tilbake. Jeg har ikke noe pretensiøst mål om å demokratisere informasjonssamfunnet, eller rive ned noen autoriteter. I alle fall ikke før Siv Jensen blir det.

Men alt som skrives her, skrives ex cathedra, eller "fra lærestolen", er ufeilbarlig og må anses som praktisk og spirituell veiledning til alle mennesker i strid, tvil og anfektelser.